Sjekk gjerne innholdsfortegnelsen før du leser et enkelt blogginnlegg.

Det er blitt skrevet litteratur om hvor mye stress det var for å bli godt gift før i tiden. En av de viktigste bøkene var «Amtmannens døtre» av Camilla Collet. Første versjon ble skrevet i 1854 og den kom i flere versjoner etter dette. Jeg vil tro det var en lik situasjonen for Aall-Fabricus kvinnene da de alle vokste opp i relativt velhavende familier på 1800-tallet.

Med utgangspunkt i de livshistoriene som Bibbas opptegnelser gir et innblikk i, så forstår jeg hvordan man som ung dame med litt perspektiv og forståelse av sin livssituasjon, kan være villig til å forsake egen nytelse som kjærlighetsekteskap, fordi et ekteskap med en mann med god økonomi kunne redde hele slekta i mange generasjoner. Bibbas familiehistorie viser dette klart.

Som det framgår av denne familiehistorien så «redder» Bibbas onkel, Hr. Flood, både sin svigerfar og to svigerinner fra armoden, samt sikrer fire små nieser utdannelse og muligheter for «godt gifte» senere.

Fru Flood var født Hanna Thomine Magdalena Aall og var en av tre søstre som levde opp til voksen alder. Hun giftet seg med jerverkseier Jørgen Flood. De to andre søstrene var Amborg Nicoline og Elisabeth Jørgine Birgitte (Betzy). Betzy blir også godt gift med Jacob Schiwe Fabricius som var sønn av en admiral og selv på vei opp i de militære rekker. De tre søstrene hadde også en bror, Niels Weyer Aall, men han hadde tydeligvis ikke noe å bidra med.

To av de tre Aall døtrene blir godt gift, mens Amborg var enslig. Amborg fikk økonomisk støtte av Fabricius. I en alder av 40 år dør Fabricius plutselig og Betzy sitter igjen som enke med fire små døtre og Amborg uten viktig økonimisk støtte.

Siden Fabricius var offiser i det militære får Betzy enkepensjon på 180 daler per år. Ut fra brevet fra 1834 så er dette knapt nok til å dekke en, for dem, enkel bolig. Det finnes ikke offentlig skole for piker på den tiden og med kun enkepensjon ville det neppe vært økonomi til å betale for undervisning for de fire døtrene til Betzy og Fabricius. Så Hr. Floods gode økonomi gir da disse fire jentene mulighet for utdannelse. Noe som økte muligheten for å bli godt gift.

En annen ting Bibbis opptegnelser viser er at søstre holder sammen! Amborg flytter sammen med Betzy og de hjelpes ad med oppdragelse av småjentene og deler utgifter til husholdet. Hr. Flood sparer vel også penger ved å ha kun en leie å betale for. Betzy og Amborg forsøker også å tjene penger ved å jobbe litt, men det var sikkert begrenset med jobber for slike som dem og som var akseptable innen deres sosiale kretser. Lærerinne var tydeligvis godkjent arbeid. Og det var tydeligvis viktig for dem at jentebarna fikk utdannelse.

En tredje innsikt er at menn også har ansvar for sine svigerinners ve og vel. Hvis man har økonomi til det vil jeg tro det forventes at man finansierer hele slekta. Dette må nok ha vært et sterkt press på mennene på denne tiden – kanskje like stort som det kvinnene opplevde for å bli godt gift. Mennene skulle være godt gifte og kunne ta vare på sine foreldre, søstre, svigerinner – og også hjelpe brødre hvis de hadde økonomiske problemer. Jeg lurer på om det siste var mer «forretningsmessig» og ikke så «almissepreget» som det å ta vare på søstre og svigerinner?

Jeg ser liknende situasjoner i andre deler av familien hvor en med god økonomi has ansvar for slektninger som kan være ganske langt ute, men kommet i økonomisk vanskelig situasjon, typisk enker med døtre.

Dette ansvaret for hele slekta hvis man har god økonomi kjenner jeg igjen fra omtaler av «problemer» med å ansette lokale hjelpearbeidere i utviklingsland. De lokale er under et stort press for å skaffe jobb til slekta og finne andre måter slekta kan tjene penger på det hjelpearbiedet den ansatte er involvert i. Jeg vil anta dette presset tilsvarer det presset som var på Bibba Hoells tid.

Ett siste sukk: I dag forventer jetene (av seg selv) at de må være pene og atraktive så de får skaffet seg en flott mann å elske og som tar sin del av ansvaret hjemme. De må også skaffe seg utdannelse og et utkomme som gjør at de greier seg bra økonomisk. Før måtte man «bare» være attraktiv nok til å skaffe seg en rik mann, og det var delvis også foreldrenes og resten av familiens ansvar. Det var vel derfor resten av slekta blandet seg inn i de unge damenes liv og levnet.

Men både da og nå var det et stort press på de unge damene. Mens det da var et stort ytre press fra omgivelsene så er vel presset i dag vel så mye egne krav til seg selv. Og feil kan man bare skylde på seg selv og det går bare (mest) ut over en selv. Den gangen hadde man flere å skylde på hvis ting ikke gikk etter ønsket, samtidig som å feile kunne gå ut over hele slekta. Slitsom kan det være å være ung dame uansett!