På TV er slekt og gammel historie i vinden nå i 2017. Bland annet går «Anno» som er reality om hvor viktig det er å bli borger og mester. Mens jeg bladde i papirene jeg har arvet kom jeg over et borgerbrev fra 1853. Så dermed tok jeg fatt i dette og gravde fram litt familiehistorie rundt borgerbrev og klassereiser.

Borgerbrevet er for Lars Fredrik Bjørklund og det er skrevet i 1853 med gotisk håndskrift og derfor ikke så lett å tyde. Men etter hvert dukket forståelige ord fram…

Her står det, tolket etter ringe evne. Noe glipper og da står det … og der jeg er i tvil står det (?):

Christen Kahrs,

Foged i Ringerige og Hallingdals Fogderier samt Politimiseter og med Magistrat i Kjøbstaden Hønefoss Gjør vitterligt at

Aar 1853 den 9de April for Lars Fredrik Bjørklund fremlagte for Magistraten at bliven meddelt Borgerskab til Kjøbstaden Hønefoss som Kleinsmed, i forhvilken hensigt som fremlagte:

1. Attest af 23 August 1838 fra Kyrkomand Lundgreen om at mannen fød i Eskilstuna i Sverige den 14 Marts 1810.
2. Attest af 22.Mars 1837 fra Lensmann Robsahm om at same forferdiget til …, adskilligt arbeide vedkommende …, og
3. Attest fra Kaldsman C Øversen, at …anten som skaffet sig fornøden Innsigt i Kleinsmeding og Regning(?),

og da Intat forøvrigt(?) måden at mann til … for ærbydelse af det Ansøgte i … forannevnte Lars Fredrik Bjørklund, med hjemmel af Kongelig naadigst Resolution, dateret 22. April 1853 og … aflagt ?ed-folgelig> ML(?) 3_3_1. formed antages og indskrives som Kleinsmed til Kjøbstaden Hønefoss med alle de Rættigheder og Forpligtelser som Lovgivningen foreskriver.

… … meddeles under min … og … Ringeriges og Hallingdalens Fogederier 9. April 1853.

Nederst på siste side står det notert at dette er et Borgerbrev, sannsynligvis skrevet av noen i senere tid.

I borgerbrevet refereres også til noen attester, og nummer to i listen har jeg originalen til:

Attesten forteller at han i 1836 hadde ansvar for alle beslag til dører og vinduer hos lendsmand Robsahm, Hole i Ringerige. Dette var nok viktig for å få borgerbrevet.

Borgerbrevet fra 1853 får han året etter at Hønefoss blir egen bykommune i 1852. Før dette var det neppe mulig å få borgerskap. Så dette borgerbrevet innlemmer Lars Fredrik som borger og Smed i den nye Kjøbstaden Hønefoss.

I attest 1 i borgerbrevet står det at han er født i Eskilstuna 14. mars 1810. Så hvorfor dro han til Norge? Hva skjedde fra 1810 til 1853?

Etter rask googling dukket det opp informasjon om en halvbror som tydeligvis er kjent knivsmed i Sverige, Lars August Norenius, se omtale her. I papirene jeg har finner jeg fire brev fra Lars August til Lars Fredrik på deres eldre dager, og slik jeg tolker det har de hatt regelmessig kontakt og har omsorg for hverandre.

Ut fra informasjonen på nettet om Lars August Norenius kan man lese seg til følgende barndom for Lars Fredrik:

Faren til Lars Fredrik var «Smideshandlare» Lars Gustaf Björklund i Eskilstuna. Han dør når Lars Fredrik er 5 år og moren gifter seg med Carl Gustaf Norenius som var ansatt hos Lars Gustaf Björklund. Så Norenius tar over enka og butikken. Etter dette blir det en omflakkende tilværelse for lille Lars Fredrik. I 1817 flytter de til Ramsberg og driver en Gästgivargård. I 1821 blir halvbroren født, men det er tydeligvis mye rot i familien for de må få utstedt ny «Dopssedel» da de dukker opp i Eskilstuna igjen i 1823. «Commun Collegiet» vil helst at de drar fra Eskilstuna, det er noteret «Folket supigt», men en domstol lar dem bli boende. Dette er i 1823 når Lars Fredrik er 13 år.

I 1825 dømmes stefaren Carl Gustaf Norelius for hustrumisshandling. Han skal ha skåret kona i halsen med en skomakerkniv, og «forsökt själ avhända sig livet». Han får åtte dager på vann og brød. Men når dommen skulle effektueres var familien forsvunnet. Da er Lars Fredrik 15 år og kanskje dratt hjemmefra? En halvsøster flytter til «staden» i 1827, bare 12 år gammel og en annen havner på Fattiggården.

Litt mer googling og det dukker opp en registrering fra 31.10.1832 der smedsgesäll Lars Fredrik Björklund født 1810 er innført i rullene til «Centralfängelset Långholmen», myndigheten er Rådhusrätten i Eskilstuna. Hva han straffes for står det ikke noe om, men han er tydeligvis fortsatt i Eskilstuna. Se link.

Til Norge på jakt etter arbeid

Neste bit i puslespillet om hva Lars Fredrik gjør dukker opp i papirene mine. Det er en reisetillatelse fra Christiania Politikammer i 1835.

På denne står det (… er ord jeg ikke klarer å tyde):

«Gjør vitterlig: at Foreviseren heraf Smedesmand Lars Fredrik Bjørklund, der hertil er ankommen med Pas fra Eskilstuna af 22de Desbr. f. A. agter nu at reise her fra Staden, hvor ingen Smitsom Sygdom hersker, til Bergen for at søke Arbeide og da han til denne Reise har været Pas begjærende, saa medeles saadant herved med tjenstlig Anmodning til Alle og Enhver, som bemeldte Reisende maatte forekomme, at de ville lade ham, paa denne reise, frit og uhindret passere.»

Det står da at han er «smedesmand» og kommer fra Eskilstuna og reiser videre til Bergen. Ellers står det på dette Pas at hans «Höide og Statur» er «middelmaadig» og at han har brune øyne og brunt hår.

Så han reiste rundt i Norge og lette etter arbeid og han er smed. En historie som går i familien er at han kom til Kristiania på sparkstøting. Så hadde han planer om å reise derfra til Bergen – men kom aldri lenger enn til Hønefoss for der traff han en dame. At han kom til Hønefoss i 1835 (året for reisepasset) kan jo stemme bra med denne historien. Attesten fra Robsahm forteller at han fikk ansvarsfullt arbeid i 1836, og det ville han vel neppe fått om han ikke hadde gjort andre ting før. Han registreres offisielt som innflyttet til Norderhaug Prestegjeld fra Eskilstuna 31.7.1838. Han omtales da som Smedesmand: (link) nummer 29. Det er en kolonne for hensikten med innflyttingen og det er ikke så lett å tyde.

I 21. januar 1938 står det oppført en Smed Bjerkelund som far til et «uækte barn» Andreas LINK – nederst. Bjerkelund er en versjon av navnet som er brukt i kirkebøkene i Norderhaug prestegjeld. Han knyttes til Hole og det er der han gjorde jobb for Lendsmand Robsahm. Moren er Caroline Hansdatter fra Christiania, men nå på Hagaeie som er i Jevnaker. Dette oppdaget jeg ved at samme Caroline ble mor til et «uækte barn» rett før Lars Fredrik fikk sitt andre, og det uækte ble døpt rett før Lars Fredriks barn. Utenfor det uækte står det om alle morens tre uækte med ulike fedre og der står Smed Bjerkelund nevnt som far til hennes andre barn. Tilfeldigheter gjør at man oppdager slike ting mao.

Den 13. mars 1839 gifter han seg med Laurenze Marie Hendriksdatter i Haug kirke, rett ved Klækken nord for Hønefoss. Scannet kirkebok riktig side nummer 13

Hun er datter av en smed, Henric Iversen (mange stavemåter på fornavnet) og han er igjen sønn av en smed Iver Johansen. Henric og Iver finner jeg i folketellingen for 1801 boende på «Hønen». Link til digitalisert folketelling

Her bor Iver i hus 18 og Henric i hus 22. Henric bor sammen med en annen enn moren til Laurenze Marie (kona til Lars Fredrik) som er Oline Larsdatter. Her står Johanna Larsdatter som kona til Henric. Ut fra diverse søk så tyder det på at Johanna dør barnløs og så gifter Iver seg med hennes niese Oline i 1810. Oline er datter av en «Mæster Skomager» Lars Jacobsen fra Bragernes (Drammen) og moren er Anne Larsdatter. Link til folketellingen for 1801 Bragernes: Link til digitalisert folketelling

Lars Fredrik og Lavrenza Marie får flere barn. Jeg har en «Epistelbok» fra 1789 og på innsiden av permen står litt familiehistorie:

De Ærlige Evangelier og Epistlar Jämte Böne=Boken Som på följande sida åro upteknade. ÖREBRO, 1789

Boka med blyant som viser størrelsen.

De Ærlige Evangelier og Epistlar Jämte Böne=Boken
Som på följande sida åro upteknade. ÖREBRO, 1789

Her har Lars Fredrik skrevet:

• De??? bog kjöbte jeg af Snekker Maansen 1841
• Hans fader har bringt denne fra Sverige.
•  LF Björklund
• Min Sön Carl Fredrik Björklund er fødd den 29ende Marts 1839.
• Min Sön Johan Herman Björklund födt den 6te Februar 1842
• Min Datter Christina Mathilda födt 1844 og död 1846
• Min Datter Hvilhelmina Albertina födt den 10. Juny 1851
• Nederst på siden står det:
• Min Moder er födt i Ôrebro mens jeg i Eskilstuna

Lars Fredrik og Lovrenze Marie får tydeligvis tre barn som lever opp: Carl Fredrik i 1839, Johan Hermann i 1842 og Wilhelmine Albertine i 1850.

Jeg finner dåpen til Carl Fredrik (LINK – nummer 3 ovenfra), Johan Herman (LINK – nummer 32) døpt i Haug Annex, som i dag er Haug kirke. Haug kirke var den gang under Norderhaug prestegjeld. Se kart lenger ned. Hvilhelmine Albertina ser ut til å være døpt i Norderhaug kirke, (LINK midt på), her kalt Vilhelmine Albertine og faren har etternavn Bjerklund.

Kan også legge merke til at de fikk Carl Fredrik i 29. Mars 1839, og de giftet seg 13. mars samme år, så han er «ægte» født. Jeg har et brev til ham fra halvbroren til Lars Fredrik, dvs knivsmeden Norenius nevnt over. Det er fra 1874 hvor han takker for informasjon og kondolerer med Lars Fredriks død.  Ut over det har jeg ikke funnet videre sport etter Carl Fredrik, bortsett fra at en emigrant-note kan gjelde Carl Fredrik (LINK). Her står det at en Carl F. Bjørklund emigrerer fra Christiania til New York i 1879, han er da 40 år (og det kan stemme med født 1839) og er uten arbeide. Kan det være ham?

Vilhelmine Albertine finne jeg igjen som konfirmant i Christiania i 1866 (LINK nr 30), og folketellingene viser at hun blir boende sammen med foreldrene, sannsynligvis til de dør. Og hun er tydeligvis ansatt hos broren Johan Herman som kasserer ut fra folketellingen i 1900 og 1910. Hun flytter også med broren til Stenersgaten 16. Mer om dette en annen gang…

Johan Herman ender som Grosserer og eier av Sommerogaten 17. Mer om ham en annen gang.

Hvor bodde de egentlig, Lars Fredrik og Lavrenze Marie på Hønefoss?

Mange steder i kirkebøkene står det at Lars Fredrik, Lavrenze Marie og hennes slekt blir koblet til «nordre Hønenfos», mens familien til Lavrenze Marie er registrert på Hønen i folketellingen i 1801. Det er mange som er registrert i ulike hus under Hønen i denne folketellingen. Hønen er en gård som lå litt nord for dagens sentrum av Hønefoss. Men det er neppe så mange hus på denne gården i 1801.

Ved rask sjekking så viser det seg at Hønefoss ble egen bykommune først i 1852, så «Hønen» det refereres til i folketellingen fra 1801 er da kanskje de husene som lå samlet på nordsiden av fossen på grunnen til Hønen gård, det som senere utviklet seg til nordsia i Hønefoss by. Ved fossen var det mange kværner og sagbruk og fossen ble kalt Hønenfos. Og derfra kommer kanskje stedsangivelsen «nordre Hönenfos» i kirkebøkene?

Her er et utsnitt fra et kart fra 1846 over området (ekstern link til full versjon).

Her heter det «Hönen fossen» – navnet er delt i to med grønn strek under. Selve gården Hönen ligger øverst midt på. Til høyre ser man Klækken og over det «Löken» og «Houg». Over g’en i Houg er symbolet for kirke og her har det vært flere barnedåper i familien. Det er en gammel steinkirke fra 1200-tallet.

Det skjedde flere større branner i husene på nordsiden av fossen i Lars Fredriks levetid og det ble organisert brannvesen. Til slutt flyttet mange til sørsida.

Her er utsnitt av et kart fra 1880 og det er store endringer fra kartet fra 1846.

Jeg vil kanskje tro kartet fra 1846 var mer opptatt av veier og topografi og ikke fikk med seg all bebyggelse i tettstedet som ble Kjøbstaden Hønefoss? Kartet er fra 1846 og Hønefoss fikk bystatus i 1852 så det bør være flere hus der enn det som står på 1846-kartet for at det skulle få lov å bli by?

Bjørklundsgate:

Det finnes til og med en liten gatestump i Hønefoss i dag som heter «Bjørklundsgate» på nordsida, norvest for Nordre Torg (google link):

«Nordre torv» var en sentral plass den gangen, som nå. Det ligger to hus i gaten i dag – lurer på hvor gamle de er? Dette er også rett ved «Riddergården» som er et stort fredet middelaldertun. Min far snakket om at det fantes en gate oppkalt etter «gamle Bjørklund» i Hønefoss, så det må da være denne gaten han snakket om.

Thranitter

Fra Sten Høyendahl har jeg fått informasjon om at Lars Fredrik var medlem av Tranitterbevegelsen. Også Snekker Monsen som han kjøpte bønneboken av var medlem, ja en av de mest sentrale. Lensmann Robsham gjorde opptegnelser om medlemmene av Markus Thranes arbeiderforening i Norderhov og skriver om Lars Fredrik: «gift, har fire barn, ringe forfatning, smed, god helbred, drikkfeldig».

En liten klassereise:

Det ser da ut som Lars Fredrik selv kom fra en smed-familie og gifter seg inn i en familie med lange smed-tradisjoner og kom inn i et større håndverkermiljø rund fossen Hönenfoss. Hønefoss ble by i 1852 og i 1853 får Lars Fredrik borgerbrev. Så fra å være et farløst barn i Eskilstuna med «supende» foresatte, via Centralfängelset Långholmen, så ender han som en borger av den nye framvoskende Kjøbstaden Hønefoss med fire barn og kone.

Det er sønnen hans, Johan Herman, som virkelig gjør en klassereise da han ender opp som rik grosserer i Oslo.

Når reiser de til Christiania?

Hva som så skjer etter at han har fått borgerbrevet har jeg lite informasjon om. Ett av problemene er at det ikke var noen folketellinger mellom 1801, før Lars Fredrik kom, og 1865 da han var flyttet til Christiania. I folketellingen i 1865 er han og kona  i Christiania med datteren Wilhelmine Albertine på 15 år som fortsatt bor hjemme.

I 2021 tok Sten Høyerdal kontakt da han arbeidet med en oversikt over svensker som kom til Hønefoss på 1800-tallet og hadde funnet denne web-siden. Han har kommet med tileggsinformasjon som kan oppklare mer om reisen til Christiania. Lars Fredrik ble rammet av bybrannen i 1854 og flyttet da til Christiania.

I Christiania bor de i Holmens gade 18B som ligger i Pipervikan (Vika) i Christiania. Den er revet nå, men gatenavnet har gjenoppstått på Aker Brygge. Yrket hans er da «Mekaniskarb.» Sønnene er ikke registrert i folketellingen i 1865 noe sted i Norge.

Bilder fra Holmes gate hos oslobilder.no: bilde 1, bilde 2

I papirene jeg har, dukket det opp annonser fra L.F. Bjørklund for svimerker og messinglåser, antagelig fra 1872 da det står dette årstallet på baksiden av arket de er limt opp på.

Ølbryggerier var tydeligvis kunder for sviemerker. I nest nederste annonse står det:

«Ølbryggerier der exportere Øl anbefales Sviemærker og Nummere i enhver Størrelse smukt og billigt arbeide af L. F. Bjørklund, Holmens Gade No. 18. Christiania»

Den øverste annonsen er også artig lesning:

«Sviemerker. Som bekjendt har denne Murer S. Syversen, Lakkegaden, fungeret for mig en Stund som Agent og modtaget Bestillinger paa Sviemærker, men af Aarsager er en lediget, hvorfor Alle og Enhver advares at ikke betro noget i mit Navn, da jeg selv medtager Ordre. L. F. Bjørklund, Holmens Gade 18.»

Siste spor jeg har etter ham er brev fra hans halvbror Lars August Norenius fra 1869, 72 og 73. Der takkes det for brev. Men så kommer et brev fra Norenius datert 1874 og det er til Carl Fredrik, eldste sønnen til Lars Fredrik. Det står det om at Norenius har fått brev fra Carl Fredrik om at far Lars Fredrik er død.

Etter litt søking dukker han opp i skifteprotokollene LINK nr 216, og her står det at han dør 17. februar 1874 i Holmens gate nr. 18 og etterlater seg kone og «4 myndige børn». Jeg finner begravelsen hans i kirkeboka for Trefoldighetskirken LINK nr 34. Her står det at han dør av hjerneslag.

Jeg finner Lavrenze Maries begravelse i kirkoboka for Domkirken i Oslo, 28. mars 1876 og da står hun som enke etter Smed Bjørklund. LINK nr 56, andre på høyre side. Her står det at hun dør av Cancer ?? og at hun bodde i Raadhusgaten 11 + R.h. sykehus, som tyder på at hun døde på Rikshospitalet av en eller annen form for kreft.

Gravene deres er nok borte da jeg ikke finner dem når jeg søker på gravferdsetaten i Oslos register. Der finner jeg en familiegrav for Johan Herman (Lars Fredriks sønn) med 9 personer LINK, men hverken Lars Fredrik eller Laurenze Marie ligger der. Denne graven ble opprettet av Johan Herman da den første av hans seks søsken døde. Nå ligger han selv, svigermor og kone, fire av søsknene her, en kusine Vera og familie etter to av barna hans.

I folketellingen fra 1865 finner jeg ikke spor av noen av sønnene, men i 1875 er Johan Herman registrert i Christiania, og holder seg der videre. Carl Fredrik har kanskje emigrert i 1879?